Hopp til innhold

Tsarskoje Selo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Katarinapalasset og -parken

Tsarskoje Selo (russisk: Царское Село; IPA: [ˈtsarskəɪ sʲɪˈlo]; Tsarens landsby) var byen hvor de tidligere russiske keiserlige familier hadde sin sommerresidens. Den ligger sør for sentrum av St. Petersburg.[1] Den er nå en del av byen Pushkin og Verdensarvsteder «Saint Petersburg and Related Groups of Monuments». I sovjettiden var den kjent som Detskoje Selo.

I det 17. århundre tilhørte eiendommene en svensk adelsfamilie. Dens opprinnelige finske navn oversettes vanligvis som «en høyere plass». På den andre siden har Max Vasmer sagt at navnet kommer fra det finske navnet for øy «sari»: "«Saaren kyla»" = «Landsbyøya». I alle fall, det finske navnet ble på 1700-tallet uttalt på russisk som «Sarskoye Selo», (dvs. «den kongelige landsbyen»").

I 1708 ga Peter eiendommen til sin kone, den fremtidige keiserinne Katarina I, i gave. Hun grunnla Blagoveschensksy (Annunciation) kirken i 1724, og endret navnet på stedet til Blagoveschenskoye, men dette ble ikke stående og gikk raskt ut av bruk.

Det var Katarina I som begynte å utvikle stedet til en kongelig sommerresidens. Hennes datter, keiserinne Elizabeth og hennes arkitekt, Bartolomeo Rastrelli, var i stor grad ansvarlig for byggingen av Katarinapalasset. Senere utvidet keiserinne Katarina II av Russland og hennes arkitekt, Charles Cameron, palasset som nå er kjent som Cameron Gallery. For tiden er det to keiserlige palass: det barokke Katarinapalasset med de tilstøtende Catherine Park og det neoklassiske Aleksanderpalasset med den tilstøtende Alexanderparken. Katarinapalasset ligger omgitt av en fransk hage og en engelsk park med slike bygninger fra 1700-tallet som den nederlandske Admiraltetspagoden, Chesme-søylen, Rumyantsev-obelisken og Marmorbroen. Alexanderparken har flere kinesiske bygg, spesielt den Kinesiske landsbyen.

Grotto pavilion i Catherine park i Tsarskoje Selo, St. Petersburg, Russland.

På slutten av det 18. århundre ble Tsarskoye Selo et populært sted som sommerresidens for adelen. Vaktene kom fra regimenter som var stasjonert sør for Tsarskoje Selo hvor Katarina den store på 1770-tallet grunnla byen Sofia (hennes eget tyske navn er Sophie). Den fem-velvede nyklassisistiske Oppstandelseskatedralen var tegnet av den skotske arkitekten Charles Cameron. Den er det viktigste monument i dette området.

En av de første, muligens første skole i Russland, Royal Forestry School ble grunnlag i Tsarskoye Selo i 1803, og den ble flyttet til St. Petersburg i 1811 som Imperial Forestry Institute.[2] I 1808 ble Sofia og Tsarskoye Selo slått sammen og ble til en by.

Katarinapalasset med utsikt over Cameron Galleri; Tsarskoye Selo i en akvarell av Luigi Premazzi, c. 1855.

I 1811 åpnet Alexander I det berømte Lyceum ved siden av Katarinapalasset. Blant de første studentene som ble uteksaminert i 1817 var Aleksandr Pushkin og Alexander Gorchakov. Den litterære tradisjon fortsatte ved Tsarskoje  Selo og ble videreført i det 20. århundre av slike kjente poeter som Anna Akhmatova og Innokenty Annensky.

Byen unnslapp det 19. århundrets industrialisering, selv om det var mellom Tsarskoje Selo og St. Petersburg at den første russiske jernbanen ble bygget i 1837: Tsarskoje Selo Railway. Den ble også kjent for sin sterke radiostasjon som ble bygget her i 1917. I løpet av våren 1917 ble keiser Nicholas II holdt i arrest i sitt favorittbosted, Aleksanderpalasset.

I 1918 ble Tsarskoje Selo (Tsarens landsby) døpt om av Bolsjevikene til Detskoye Selo (Barnas landsby), og i 1937 ble det døpt om igjen til Pusjkin, til minne om dikterens død hundre år tidligere.

Den 17. september 1941 okkuperte tyskerne Pushkin, ødela og plyndret mange historiske monumenter, bygninger og andre kulturelle gjenstander, inklusive det berømte Ravrommet. Den Røde Armé frigjorde byen den 24. januar 1944. Etter krigen begynte gjenoppbyggingen av Tsarskoje Selos mange rom i Katarinapalasset som nå er restaurert, men mye arbeid på den staselige kirken og Alexanderpalasset gjenstår og er fortsatt under arbeid.

Aleksanderpalasset Visning av corps de logis fra Cour d'honneur.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jabado, Salwa (2008). Fodor's Moscow and St. Petersburg. New York: Random House. s. 292. ISBN 1-4000-0717-8. 
  2. ^ St. Petersburg Encyclopedia.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]